PIKEKYSS I GRÅNYANSER

2012-01-18T18:46:00.003+01:00

2012-01-05T22:13:00.004+01:00

GUILTY PLEASURES

den beryktede hvite teksturløse dynen og ikke minst den gule gummiskiven av fett, gjemt under en utvannet samlet masse som hevder å være av det vegetabilske slaget. oversvømt av brun, søtsur(smakløs) saus, og som en badeball i bassenget; en slapp, myk deigklump - med et hint biteresistanse helt ytterst i kantene. hvitgylne pinner dynket i frityrolje. salaten var sprø, og fingrene mine luktet ketchup.

2011-12-15T02:07:00.003+01:00

// første gangen jeg skjønte at julen aldri ville være magisk igjen var jeg åtte år og satt på fanget til bestefar i lilla kjole med silke og perler. bestefar forsvant ut kjøkkendøren i andre etasje, og like etter kom julenissen inn første. med brummende julenissestemme trampet han opp trappene i løst bomullsskjegg og rød drakt. åh så teit, tenkte jeg. bestefar er så dum. jeg løp inn på det gule rommet med krybben og flyttet rundt på hestene og eslene og prøvde å få den tunge klumpen i magen til å forsvinne. tårene trillet nedover kinnene, og jeg tenkte at de var så dumme, alle de voksne som prøvde så hardt å late som at julemagien fremdeles lå der. nissen finnes jo ikke jo. det er bare løgn alt sammen.

når alle de andre hadde dratt hjem, satt jeg igjen på armlenen til den rødstripete sofaen med hodet til bestefar mellom beina og gredde det grå håret hans bakover, om og om igjen, og han fortalte historien om da han trodde han skulle miste alt håret da han var syk på en båt på andre siden av jorden. den julen fikk jeg og min søster høre elvis for første gang, for bestefar elsket elvis, og min søster fikk kjeft fordi hun ville gå i bukse på julaften.

2011-12-13T02:39:00.003+01:00

//drømmemannen.

2011-11-27T17:37:00.002+01:00

om hvordan jeg vil leve II.

2011-11-15T20:34:00.005+01:00

REFERAT

to unge søstres overentusiasme når bybanen endelig ankommer byparken i høststormen. et rastløst blikk i den kalde luften legger seg hvileløst over fasaden av de halvnakne kvinnekroppene på en reklameplakat, og fingrene fumler seg frem til hver sin trange bukselomme - bare tuppene kommer nedi, og resten av hånden henger ubesluttsomt utover, og blir et offer for folkemarsjen inn/ut av den oransje maskinen i det en korthåret skategutt fra sletten skubber borti uten å se seg tilbake. igår satt jeg meg på en av de firesetede avdelingene av bybanen, ovenfor en mann tilsynelatende i førtiårene med en gammel formløs dongeribukse og tunge skuldre under dressjakken. jeg prøver som regel å unngå de setene der; man blir alltid sittende for tett på fremmede til å ha en naturlig kroppsholdning og blikkføring. en gammel dame ble stående fra ett stopp til et annet før en ung medpassasjer reiste seg for å tilby et sete. i gjenspeilingen i vinduet så jeg tårer trille nedover de røde skinnene på førtiåringen, og i noen sekunder møtte vi blikket til hverandre i bildet utenfor, før han brydd vendte blikket videre ut mot den forbipasserende byen.

2011-10-02T23:04:00.005+02:00

jeg rekker ikke lenger ut. våte skosåler på det hullete gulvteppet ovenfor meg, bare en stor knute som presser på nervesetralene. luen trykker over tinningene og snart er jeg blind. melder meg ut av sosiale roller, eller; hopper i de med dypvannsstøvler, snorkel og dykkermaske. prostituerte kvinner tegner seg selv uten hender fordi de ikke føler noen makt over eget liv, og her vasser vi rundt i overflødig maktdemonstrasjoner og narsisisme. jeg hater nervøse gutter og arrogante typer. de er de verste.

2011-08-21T14:41:00.003+02:00

screenshots shortbus/across the universe.

2011-08-08T00:15:00.011+02:00

// falmende glansbilde om sensommeren. å være noen ingen andre er. å knytte skoene bare med én sløyfe. å stå så nærme scenen på konsert at man kan smake svetten som fyller luften. å ta det siste trekket. å knuse i tusen glasskår; å være et eksplosiv et halvt millisekund ut i seansen. å rive ut sider fra gamle skrivebøker. å kaste yndlingsskjorten fra fem år tilbake. å være tøffere enn man egentlig er. å kutte løk og kjenne tårene begynner å renne.

2011-08-07T17:57:00.003+02:00

15.03.09 "gi meg en flaske vin og en fest og jeg skal vise deg virkelighetsflukt. gi meg din kropp og jeg skal gi deg din frihet. forsvinn min engel, du er ikke lenger i bruk. de beskuer meg, nedlatende svin. du lever i en verden der blått blir grått og kjærlighet tap og fortvilelse. vær så snill, kan du ikke vekke meg snart? jeg hater meg selv, dette må ta slutt"

2011-06-15T22:52:00.013+02:00

om hvordan jeg vil leve. altså man vil jo leve i sus og dus og alt skal være så romantisk og euforisk og dét er en sak for seg selv, men hvordan man vil innrede livet sitt er ikke det samme. jeg er en samler. jeg samler på sanger som gir meg gåsehud, filmer som får meg til å gråte, plastikkblomster, lyrikk, og idéer om hvordan jeg ønsker å bo sånn helt på det romantiske og euforiske nivået. jeg har ingen linker fordi jeg husker ingen linker og fordi de fleste bildene kommer fra andre sine blogger og filmer jeg ikke husker navnet på.

2011-05-23T17:39:00.014+02:00

BREAKING THE WAVES: SOUNDTRACKET //

1. in a broken dream - python lee jackson
2. hot love - t-rex
3. child in time - deep purple
4. suzanne - leonard cohen
5. virginia plain - roxy music
6. all the way from memphis - mott the hoople
7. he's gonna step on you again - john kongos
8. whisky in the jar - thin lizzy
9. whiter shade of pale - procul harum
10. goodbye yellow brick road - elton john
11. cross eyed mary - jethro tull
(12. siciliana - j.s. bach)

småmelankoli med lars von trier, intens samfunnsrealisme og de fortapte, konservative gamle dager. hadde det vært helt opp til meg ville jeg hatt med simon and garfunkel med the sound of silence, men herregud denne listen er faen meg bra for seg selv også. dette er meg akkurat nå. enda en tung dag, enda en tom dag, dagene lapper over hverandre, jeg er et lappeteppe, men et av typen med de dystre fargene, med slitte ender og brune flekker som ikke en gang kan fjernes med klor; klør. denne byen er undervurdert, overvurdert, alt for grå, alt for intim, denne byen er alt det jeg savner når jeg ikke er her. er det dette som er å bli voksen? å innse at ingenting noen gang er nok? voksenlivet i sin oppsvulmede drakt.

2011-05-18T12:48:00.007+02:00

// THE DREAMERS

2011-05-09T20:20:00.002+02:00

jeg tror ikke på himmelen, men jeg tror vi kan leve i harmoni. det bare er en så jævlig lang vei å gå, og beina mine smuldrer opp under meg. vil du være min protese?

2011-04-25T00:32:00.006+02:00

// IF THESE WALLS COULD TALK II chloë sevigny

2011-04-24T19:49:00.003+02:00

OM DET Å IKKE FÅ SOVE //

snur meg hvileløs i det svette lakenet, vender dynen for femte gang, puten for syvende. klør i hele kroppen, brenner i forpannen, skimter hoggtenner i halvmørket, trekker dynekanten over nesen, tør ikke lukke øynene, tør ikke snu meg rundt for da er jeg ferdig og ingen vei tilbake, det vet jeg jo. våkner med hjertebank og vet ikke nord, sør, vest, øst, den eneste virkeligheten er det halvfiksjonære marerittet som jager meg når jeg avvæpnet lukker øynene etter den lange kampen.

2011-03-22T12:55:00.007+01:00

men mister grepet; tillater meg selv å sveve én meter over jordoverflaten, hele veien. og ingen kjenner hverandre lengre, vi er hverandres fremmede bekjente i overfladiske samtaler som setter seg i halsen, kveler meg, setter seg i halsen på meg som når man svelger en alt for stor tyggis, og man får et innfall av innvendig klaustrofobi, selv om man vet at det ikke egentlig er så farlig. jeg føler meg støpt fast til alt jeg avskyr og forrakter. jeg nekter å leve i et hav av overfladiske forhold.

drømmer at jeg er blind, stum, døv, at jeg ikke kan bevege meg, at jeg er tildekket, at det er sandstorm, at jeg er en sandstorm uten fysisk form. våkner, drømmer at jeg våkner, drømmer at jeg sovner, totalt desillusjonert; i drømmen, eller i virkeligheten. hvem er vi, hvordan vet vi at vi er. hater å være ensom, hater å sykle hjem om natten helt alene, i kulden, når jeg er sulten men ikke orker å spise og når jeg er trøtt men ikke orker å sove. følelsen av at kroppen ikke vil, at man er frosset fast til alt destruktivt, som overøser en på netter som dét, netter hvor man slutter å fungere. følelsen av å bli overvåket, etterfulgt, at jeg er ensom men aldri alene. hater høfligheter.

evige flokkdyr, evige flokkparasitter. ukontrollert mangel på selvkontroll. egoistiske rovdyr i et totalitært hierarkisk regime. er overlevelsesinstinktet vår mørke sannhet? jeg overlever ikke i en verden som dette. jeg har mistet all selvkontroll, selvdisiplin. er vi ingenting uten hverandre? flokkdyr uten skam?

2011-03-21T17:33:00.006+01:00

SAYMO AS AN END TO MINDWASH RELIGION, NOWHERE POLITICS AND BOGUS PHILOSOPHY. SAYMO AS AN ESCAPE CLAUSE. SAYMO AS AN END TO PLAYING ART, SAYMO AS AN END TO BOGUS PSEUDO INTELLECTUAL. MY MOUTH, THEREFORE AN ERROR. PLUSH SAFE.. HE THINK. -jean michel basquiat, 1960-1988.

2011-02-23T00:53:00.002+01:00

// BACK FROM AMSTERDAM. BEAUTIFUL.

2011-02-10T22:13:00.002+01:00

og mens vi venter på verdens undergang med bind for øynene.

2011-02-08T11:52:00.000+01:00

I WILL NOT DIE, IT'S THE WORLD THAT WILL END. -ayn rand

2011-01-26T14:40:00.005+01:00

jeg lever ikke livet; jeg overlever hverdagen. jeg vandret i helvete i flere timer, til stanken av halvstekte pølser og desperate småbarnsforeldre, bare for å finne ut at jeg ikke er her, jeg er kun en betrakter. da jeg var fem år hadde jeg en forestilling om at vi var dukker i et dukkehus, styrt av hårete troll med klumpete fingre. ivo caprinostyle. jeg trenger å være et barn igjen; bekymringsløs, vågal og selvsikker. jeg har mistet lidenskapen, følelsen av å være ekte. ingenting er ekte.

2011-01-22T18:36:00.003+01:00

INSANITY

2010-12-24T15:45:00.004+01:00

THE EGG by andy weir

you were on your way home when you died. it was a car accident. nothing particularly remarkable, but fatal nonetheless. you left behind a wife and two children. it was a painless death. the EMTs tried their best to save you, but to no avail. your body was so utterly shattered you were better off, trust me. and that’s when you met me.
“what… what happened?” you asked. “where am i?”
“you died,” i said, matter-of-factly. no point in mincing words.
“there was a… a truck and it was skidding…”
“yup,” I said.
“i… i died?”
“yup. but don’t feel bad about it. everyone dies,” i said.
you looked around. there was nothingness. just you and me. “what is this place?” you asked. “is this the afterlife?”
“more or less,” i said.
“are you god?” you asked.
“yup,” i replied. “i’m god.”
“my kids… my wife,” you said.
“what about them?”
“will they be all right?”
“that’s what i like to see,” i said. “you just died and your main concern is for your family. that’s good stuff right there.”
you looked at me with fascination. to you, i didn’t look like god. i just looked like some man. or possibly a woman. some vague authority figure, maybe. more of a grammar school teacher than the almighty.
“don’t worry,” i said. “they’ll be fine. your kids will remember you as perfect in every way. they didn’t have time to grow contempt for you. your wife will cry on the outside, but will be secretly relieved. to be fair, your marriage was falling apart. if it’s any consolation, she’ll feel very guilty for feeling relieved.”
“oh,” you said. “so what happens now? do i go to heaven or hell or something?”
“neither,” i said. “you’ll be reincarnated.”
“ah,” you said. “so the Hindus were right,”
“all religions are right in their own way,” i said. “walk with me.”
you followed along as we strode through the void. “where are we going?”
“nowhere in particular,” i said. “it’s just nice to walk while we talk.”
“so what’s the point, then?” you asked. “when i get reborn, i’ll just be a blank slate, right? a baby. so all my experiences and everything i did in this life won’t matter.”
“not so!” i said. “you have within you all the knowledge and experiences of all your past lives. you just don’t remember them right now.”
i stopped walking and took you by the shoulders. “your soul is more magnificent, beautiful, and gigantic than you can possibly imagine. a human mind can only contain a tiny fraction of what you are. it’s like sticking your finger in a glass of water to see if it’s hot or cold. you put a tiny part of yourself into the vessel, and when you bring it back out, you’ve gained all the experiences it had.
“you’ve been in a human for the last forty-eight years, so you haven’t stretched out yet and felt the rest of your immense consciousness. if we hung out here for long enough, you’d start remembering everything. but there’s no point to doing that between each life.”
“how many times have i been reincarnated, then?”
“oh lots. lots and lots. an in to lots of different lives.” i said. “this time around, you’ll be a chinese peasant girl in 540 AD.”
“wait, what?” you stammered. “you’re sending me back in time?”
“well, i guess technically. time, as you know it, only exists in your universe. things are different where i come from.”
“where you come from?” you said.
“oh sure,” i explained “i come from somewhere. somewhere else. and there are others like me. i know you’ll want to know what it’s like there, but honestly you wouldn’t understand.”
“oh,” you said, a little let down. “but wait. If i get reincarnated to other places in time, i could have interacted with myself at some point.”
“sure. happens all the time. and with both lives only aware of their own lifespan you don’t even know it’s happening.”
“so what’s the point of it all?”
“seriously?” i asked. “seriously? you’re asking me for the meaning of life? isn’t that a little stereotypical?”
“well it’s a reasonable question,” you persisted.
i looked you in the eye. “the meaning of life, the reason i made this whole universe, is for you to mature.”
“you mean mankind? you want us to mature?”
“no, just you. i made this whole universe for you. with each new life you grow and mature and become a larger and greater intellect.”
“just me? what about everyone else?”
“there is no one else,” i said. “in this universe, there’s just you and me.”
you stared blankly at me. “but all the people on earth…”
“all you. different incarnations of you.”
“wait. i’m everyone!?”
“now you’re getting it,” i said, with a congratulatory slap on the back.
“i’m every human being who ever lived?”
“or who will ever live, yes.”
“i’m abraham lincoln?”
“and you’re john wilkes booth, too,” i added.
“i’m hitler?” you said, appalled.
“and you’re the millions he killed.”
“i’m jesus?”
“and you’re everyone who followed him.”
you fell silent.
“every time you victimized someone,” i said, “you were victimizing yourself. every act of kindness you’ve done, you’ve done to yourself. every happy and sad moment ever experienced by any human was, or will be, experienced by you.”
you thought for a long time.
“why?” you asked me. “why do all this?”
“because someday, you will become like me. because that’s what you are. you’re one of my kind. you’re my child.”
“whoa,” you said, incredulous. “you mean I’m a god?”
“no. not yet. you’re a fetus. you’re still growing. once you’ve lived every human life throughout all time, you will have grown enough to be born.”
“so the whole universe,” you said, “it’s just…”
“an egg.” i answered. “now it’s time for you to move on to your next life.”
and i sent you on your way.

2010-12-22T18:14:00.007+01:00

KØBENHAVN type selvrealiseringsfasen
og maleriet er selvfølgelig uferdig

2010-12-14T23:49:00.006+01:00

VEIEN HJEM av sunniva innstrand

2010-12-13T01:39:00.001+01:00

bare hold rundt meg for faen.

2010-11-30T17:37:00.003+01:00

neverending story. nei, jeg har ikke tenkt å undergrave meg i selvmedlidenhet. det er et besværlig ord, en ytring, et idiom. harmoni. sympati, affinitet, gjenklang, behag, idyll, lykksalighet, empati og balanse. et eksistensminimum omhandlende elendighet, tankesløshet og uaktsomhet; eleganse som mangelvare. vi er de overlevende.

utdrag fra david lynch på dansk: et udtalt mørke. virkeligheten og denne verdens snarlige opløsning i en drømmeverden, hvor de to verdner herfra ikke lader sig adskille i en rationel opdeling. det irrationelle, det uforklarlige og det mystiske. uhygge og ubehag fungerer i et tæt parløb med en til tider grotesk humor, der afvæbner de ofte tungsindige og dystre udforskninger af menneskets sind og vildveie. den konkrete opløsning af den menneskelige figur behandles som et symbol på den sårbare tilstand og menneskets mentale ustabilitet. et markant surreelt element i deres forvridninger og manipulationer af den nøgne menneskekropp.

2010-11-30T13:03:00.005+01:00

i'm not there

2010-11-09T00:02:00.001+01:00

2010-11-03T20:38:00.004+01:00

TEKST OM MØRKET //

jeg smyger nedover gaten i et svart slør, et slør av fantasier og forestillinger, hendene i knyttnever, dypt begravet i de store jakkelommene. regnet pisker meg i ansiktet, tårene vaskes ut. jeg er på vei mot et sted, et sted dypt begravet under mörke skyer og umenneskelige kreaturer. tyngden av andres sorg brer seg over meg som et teppe, mine dyriske tendenser trer frem i lyset, og jeg knurrer og viser tenner til enhver som trer innenfor min hellige sirkel av tornebusker og piggtrå.

snubler i en brostein, for det er alltid noen som skiller seg ut, som står høyere enn de andre brosteinene. jeg snubler og faller med hele kroppen mot det våte fortauet, klistret til gjørmete fotavtrykk, sigarettsneiper og inntørkede tyggiser. presser kinnet til steinene, kjenner den brennende smerten i kjeveryggen. reiser meg opp på mine skjelvende knær, fölger blikket til forbipasserende som gjemmer seg i sine store regnjakker og ullskjerf, ingen stopper for å hjelpe meg opp.

men jeg må bevege meg, jeg har et sted å være, jeg må reise meg i aktelsens og prestisjens navn. fikser på jakken, vesken, håret, beveger meg gatelangs med ett ben foran det andre. regnet renner nedover nakken min, og jeg prøver å fiske frem en sigarett fra innerlommen, men den knekker, og jeg kaster den fra meg. jeg forsvinner forbi store, tunge hus, bugnende trær, og forgjemte minner. forbi nedlagte kaféer, våte katter, og sultne øyne som følger meg bak sotete vinduer og möllspiste gardiner.

snart der, snart fremme. magen knyter seg og jeg klarer nesten ikke å holde meg oppreist. men jeg må bevege meg, jeg har et sted å være. ett ben foran det andre, dyriske tendenser, mørke skyer og forbipasserende. prøver å kjenne smerten, sigarettsneiper og hendene i knyttnever. tyngden av det våte fortauet under bena mine, jeg knurrer. en hellig sirkel av tornebusker og piggtrå, ett ben foran det andre, presser kinnet til steinene. jeg er der nå.

2010-10-16T22:16:00.002+02:00

dagen dedikeres til "à la folie... pas du tout" med audrey tautou som ung kunststudent og desillusjonert psykopat.

2010-10-02T09:50:00.004+02:00

TILBAKEBLIKK // (DYSTOPI)

Vi sitter på en liten kafé i en landsby i Sør-Spania. Det lukter ferskpresset appelsinjuice, sigaretter og nymalt kaffe, og vi er omringet av eldre menn som diskuterer Salvador Dalís innflytelse av Picasso og Miró. I det du reiser deg for å sette ditt lange, brune hår opp i en hestehale, slik du vet jeg liker det, berører du tilfeldig min høyre hånd med ditt venstre kne. Jeg kjenner varmen din spre seg ut i kroppen min på mindre enn sekunder.

Dagene forsvinner som våt sand under føttene, og vi befinner oss i Marokko, på et overfylt marked med frodige kvinner og eksotiske frukter, og tepper og stoffer i alle verdens farger. Lukten av kanel, ristede nøtter og nytrukket te overøser oss, og vi kjøper en pose med tre granatepler som vi senere deler på hotellrommet sammen med en billig flaske italiensk vin.

Syv dager senere sitter vi på et krepperi i Paris, og spiser pannekaker overtrukket av lønnesirup og mørk sjokolade. Du bøyer deg frem og slikker meg rundt munnen, så raskt og forsiktig at jeg ikke får tid til å kysse deg tilbake på dine lyserøde lepper. Lukten av din friske parfyme henger fremdeles igjen i luften fremfor meg, og jeg lukker øynene og trekker et dypt pust og lar mine lunger fylles av deg. To franske gutter kommer mot oss, og han med mørke krøller og hvit skjorte bøyer seg ned for dine ben, tar opp din hånd og kysser den ømt for deretter å invitere oss pene, unge kvinner ut på dans den aftenen.

2010-10-01T11:09:00.010+02:00

THIS IS ART.
relatert

2010-09-14T19:11:00.002+02:00

bande á part, når de løper gjennom louvre, google images

2010-08-31T19:25:00.005+02:00

kirikou et la sorciere // google images

2010-08-04T12:20:00.001+02:00

MIN NYNOSTALGISKE FASCINASJON:

Bildet er hentet fra boken "Vem ska trösta knyttet?" av Tove Jansson.

Den minner meg om alt det edle, og alt det sørgmodige og den uendelige angsten, redselen, men samtidig fornøyelsen og fascinasjonen for livet, og alle de små vidunderlighetene man kommer over. Jeg elsker hvordan boken er en barnebok, men samtidig så veldig dyp, dyster, detaljert. Fargene, formene, alle vesenene. Lanterner og eksotiske blomster, fyrverkeri og måneskinn. Elsk.

2010-08-04T11:33:00.005+02:00

I natt drømte jeg om ansikter, øyne, hår. Menn med strenge blikk og grove hender, sjenanse og frykt. Alt var blått som havet, brunt som karameller. Den lille jenten med de store øynene. Hun trengte trøst; jeg omfavnet henne, hardt. Hennes mor skulle dø, og det var begravelse, men hun var ikke død enda. Hun hentet et giftbeger og falt om foran mine øyne, og vi bar henne til kisten, og kroppen hennes var fremdeles varm. Jeg holdt rundt den lille piken, gjentok alle ordene. Hun elsket deg; du elsket henne. Lidenskapen, ømtåeligheten. Alt går rundt, og vi ligger i en stor seng. Jeg reiser meg brått opp, løper mot nærmeste bad, spyr, spyr ut alle innvollene mine, besvimer. Våkner.

2010-07-29T13:52:00.001+02:00

roof inside the forbidden city, beijing, private.

2010-07-25T14:27:00.004+02:00

1984, CHP II&III

"He felt as though he were wandering in the forests of the sea bottom, lost in a monstrous world where he himself was the monster. He was alone. The past was dead, the future was unimaginable."

"Today there were fear, hatred and pain, but no dignity of emotion, no deep or complex sorrows."

"In his waking thoughts he called it the Golden City. It was an old, rabbit-bitten pasture, with a foot-track wandering across it and a molehill here and there. In the ragged hedge on the opposite side of the field the boughs of the elm trees were swaying very faintly in the breeze, their leaves just stirring in dense masses like women's hair. Somewhere near at hand, though out of sight, there was a clear, slow-moving stream where dace were swimming in the pools under the willow trees."

2010-06-10T22:29:00.003+02:00

Da jeg var mindre hadde jeg to yndlingskostymer; det ene var en klovnedrakt og den andre var en bjørnedrakt og begge to var hjemmelaget. Jeg elsket å kle meg ut, uansett hvilket vær det var eller hva jeg skulle, utnyttet jeg enhver ledig anledning til å kle meg ut. Og så syklet jeg på min lilla sykkel med perler og glitter med alle kaninene og marihønene og kuene. Det var en stor bondegård som lå rett ved huset vårt, og jeg fikk ofte lov til å komme inn i fjøset og se på alle griseungene og kalvene. Rett nedenfor lå det et stort, hvitt og forlatt hus, og hvis vi var skikkelig tøffe en dag turde vi å se inn nøkkelhullet, for der inne bodde det spøkelser og andre skumle vesener. Om morgenen listet jeg meg ned til stuen uten å vekke verken mor eller søster, og hvis jeg var heldig kunne jeg få et glimt av dådyrene som spiste epler og blomster av epletreet vi hadde i hagen ved siden av den lille lekestuen min bestefar hadde bygget. En gang da jeg kom hjem fra barnehagen fant jeg et titalls kaninhoder i stuen, eller kanskje det var i hagen, fordi min mor hadde fått bonden, eller vaktmesteren, til å skyte alle de ville kaninene i området. Vi skulle egentlig lage fine kaninskinn, men de råtnet i skogen.

2010-06-07T00:13:00.002+02:00

The Dreamers baby. Man skal overleve, underdrive og plukke blomster ved siden av.
Snart, en dag; forandring.

2010-05-16T17:01:00.010+02:00

Pocahontas, 1995. utsnitt

2010-05-09T23:38:00.001+02:00

King Arthur: I am your king. Woman: Well I didn't vote for you. King Arthur: You don't vote for kings. Woman: Well how'd you become king then? [Angelic music plays... ] King Arthur: The Lady of the Lake, her arm clad in the purest shimmering samite held aloft Excalibur from the bosom of the water, signifying by divine providence that I, Arthur, was to carry Excalibur. THAT is why I am your king. Dennis: [interrupting] Listen, strange women lyin' in ponds distributin' swords is no basis for a system of government. Supreme executive power derives from a mandate from the masses, not from some farcical aquatic ceremony. (Monty Python and the Holy Grail)

2010-05-01T09:47:00.001+02:00

"1ste mai er arbeiderne som en stor hær. Den dagen drar de i tætte fylkinger for at kjæmpe sin seige kamp - om kvelden samles de til fest og dans rundt leirbaalene. ... Men det er et gode ved disse fester, at kampen ikke glemmes for festens skyld. Som aarvaakne skiltvakter forkyndte de forskjellige talere om fiendens nærhet. Vi har føling med fienden, de angrep igaar, de angriper imorgen! Kampmotet holdtes levende av begeistrende sang og musik, og livsmotet florerte under dansen." Social-Demokraten, 1916

2010-04-21T16:57:00.001+02:00

ÆRLIGHETEN UT I EVIGHETEN MOT FORFALL OG ANGER

2010-04-05T01:43:00.008+02:00

Åkei, men sant, som kvinne skal man utlevere og innta og alt som står igjen er skjelettet som kanskje ikke er engang. Jeg later som om jeg er så jævla flink til å skrive, men det er bare en stor oppsamling av pompøsitet. Når knivene legges frem og gardinene trekkes fra skal det ikke mye til før Kvinnen igjen presser seg inn i den nedstøvete drakten (du vet).

Fra og med i dag skal jeg (prøve å) være mer mann.

2010-03-14T23:17:00.005+01:00

Italia, 2009. Tatt av Mannen.

INNRØMMELSE

2010-02-25T10:35:00.002+01:00

Hvem liker ikke såpebobler og kaninunger da for helvete.

Åkei men seriøst. Jeg skal få meg kattunge. En sånn søt liten en som mjauer og har et navn som tilsier at dyret har menneskelige egenskaper for det er jo sånne ting vi mennesker liker å gjøre med dyrene våre. Dog har jeg intet forslag til navn enda. Men den skal være liten med lang pels og sånne katteungeøyne.

DYBDAHL I MITT HJERTE

2010-02-15T15:19:00.002+01:00

MY FIRST FRENCH KISS

2010-02-11T10:12:00.005+01:00

Jeg var åtte år, og vi stod på barnerommet hans. Hun satt på sengen; flau men spent. Kom igjen, sa hun. Vi så på hverandre. Jeg og ham. Det kilte i magen. Han foreslo at vi skulle telle til tre, så det gjorde vi. EN, TO, TRE. Ingenting. Dere må stå nærmere, mente hun. Vi beveget oss nærmere. Tretti centimeters mellomrom. Vi kunne kjenne hverandres pust. Føttene var godt plantet i bakken. Han hadde et sånt gulvteppe med biler og brannstasjoner på. Jeg lukket øynene, kjente pusten hans på meg. Nå skjer det, tenkte jeg. Nå skjer det.

En, to, tre.

Varm pust, lepper, tunger, og hun satt helt stiv på sengekanten. Fortumlet trakk han seg tilbake. Hvordan var det, spurte han. Hun beordret oss til å gjøre det en gang til, for det hadde liksom vært så kort. Vi tok noen små steg nærmere hverandre igjen, og munnen min åpnet seg, mens øynene ble lukket. Smaken av tunge, tenner. Han luktet gutt. Hun talte til fem. Nå er dere ferdig, sa hun, så da sluttet vi å kysse.

MITT FØRSTE MÅL

2010-02-09T23:37:00.002+01:00

Jeg skal begynne å skrive igjen. OG jeg skal bli flink blogger som linker til bildene sine.

BUDAPEST

2010-01-30T14:06:00.008+01:00

A SPACE BOY DREAM

2010-01-24T10:37:00.002+01:00

Belle&Sebastian, The Boy With The Arab Strap. Listen, luck, lust, lips, lazy, love. Ikke faen om jeg skal bli en av de de med øynene i avisen og hodet i realismens høyere tilhørligheter. Du vet, en av de som smiler uten grunn og spør folk om hvordan det går uten å egentlig høre etter. Da jeg var liten og verden var større kunne jeg sitte i timesvis og ha dype konversasjoner med alle lekedyrene mine - hvorfor slutter man med slike ting?

MODESTY

2010-01-19T12:55:00.000+01:00

2010-01-12T13:06:00.002+01:00

Det er et ultimatum et sted mot slutten av den helhetlige meningsløsheten. Vi har alle vært der. Huset var hvitt - et sted for det kjente, men også det som ikke lenger kan aksepteres. Gamle ansikter, kjente handlinger. Vi formerer oss, i dette Ultimatum; vi skal alle nikke til krigføreren i det han passerer på sin hvite hest.

WHEN THE WIND CHANGES

2010-01-04T23:22:00.003+01:00

Hvordan skille det fargede fra det fargelagte? Hun glemmer alt det andre, hun eier ikke lenger fingrene som fikk ordene til å flyte. Hun går seg vill i bortforklaringer og små stier av buktende trær. Det er ikke lenger et skille mellom det som er og det som skal være. Det er så uutholdelig vanskelig å være ærlig. Unik, heter det. Lengselen som strekker seg til stjernene og tilbake igjen. Når vinden snur skal vi spise moreller på bryggen igjen, og kaste steinene ut på havet, og når det er natt skal vi være fabeldyr med klør og pels.

PAOLA VENTURA WINTER STORIES

2010-01-04T14:35:00.006+01:00

DON'T EVER CHANGE NOW BABY

2009-12-21T15:03:00.002+01:00

AND THE PAPERS WANT TO KNOW WHOSE SHIRTS YOU WEAR/NOW IT'S TIME TO LEAVE THE CAPSULE IF YOU DARE

2009-12-09T15:34:00.004+01:00

Jeg pakker meg inn i ullpledd og dyner og puter og ullundertøy, og forsvinner bort i en fantasyverden av uvesentlige tvserier som skal prøve å redde verden. Skogen er oversvømt av tåke og regndråper, og jeg drømmer meg tilbake til barndommsminner om snøfylte hager og ønskelister som ble gravd ned under frostne steiner og mose. Når katten lusker i natten og de endelige ordene er blitt sagt, finner en seg selv midt i den endeløse setningen som aldri finner veien til logikk. Jeg dedikerer meg selv til pompøse ord og fraser - prøver å finne den endelige trylleformelen som får alt til å forsvinne. Og jeg lar David Bowie overta den endelige virkelighetsoppfatningen; jeg befinner meg i verdensrommet og vi beundrer stjernene. I kreativitetens navn tar jeg en pause, for å minnes de fruktbare stundene vi en gang hadde.

OMAHYRA AND BOYD

2009-12-06T14:06:00.006+01:00

"Ellen Von Unwerth is into racy androgenous sex. It's about the Jean-Paul Gaultier model Omahyra, and Boyd, her lover. Her photographs depict iconic models like they are: weird to the string. Thus these people reveal their true personaly and contrasts, without any inhibitions, as though you were there, participating in the action." Parisiana

TRUE ROMANCE/DREAM BROTHER

2009-11-27T09:52:00.010+01:00

True Romance: Film av Tarantino. I dag er jeg kanskje litt Alabama(Patricia Arquette) men mest Floyd(Brad Pitt). Nei, det var litt løgn. Alabama hadde jeg bare med fordi hun er så jævla sexy.

Dream Brother: Sang av Jeff Buckley. "The love you lost with her skin so fair is free with the wind in her butterscotch hair. Her green eyes blew goodbyes with her head in her hands and your kiss on the lips of another. Dream Brother, with your tears scattered round the world". Love.

EROTICA/ LOVE/ PSYCHEDELICA/ ACID TRIP

2009-11-23T11:29:00.002+01:00

YOU ARE ONLY COMING THROUGH IN WAVES/ YOUR LIPS MOVE BUT I CAN'T HEAR WHAT YOU'RE SAYING

2009-11-16T16:44:00.009+01:00

Høsten medbringer et intenst behov for ekstatisme; for under den uendelige haugen av skolearbeid og uløste konflikter finnes det endeløse bunker med uskrevne gåter og eventyr. Og selv om man beveger seg som om luften var av gelé, har man så mye annet som lenker en fast til undergrunnen og virkeligheten at muligheten for å forsvinne i overflødigheten blir tilintetgjort i et vakum av det som en gang var kjærlighet fra helt innerst, innerst inne. Sentimentaliteten overstyrer det underordnede.

Jeg har to mål. Én. Flytte alle fine samleobjekter fra luftslottet der oppe og ta det med meg ned til bakken, putte det i en kiste og kaste jord over det. To. Leke at vi lever i realiteten. Jeg sparker/ jeg blir sparket.

For vi liker å være overfladiske amatørpoeter, gjør vi ikke?

THE UNREST OF LIVING

2009-11-10T14:54:00.003+01:00

Tiden. Men plutselig skal alt være så stabilt. Jeg fikk endelig tid, men spolerte det hele med dumme unnskyldninger. Høst, høst, høst. Pikebarn, skolepike, og pennen vil gjennoppstå. Jeg prøver å skape forandring; tre søte munnfuller.

I går så jeg en mann som stod alene ved en bussholdeplass. I hendene holdt han et tegneserieblad, hvilket er uvesentlig. Han lo. Høylytt. Og han stod alene. På bussholdeplassen.

Mennesker som spiser seg gjennom kjernen av uskrevne regler. Jeg har en bukett roser.

VÄGEN BORT ÄR LANG / ALLA HAR DET INTE LIKA BRA SOM DU

2009-11-09T15:36:00.003+01:00

LET'S JUST HAVE SOM FUN

2009-11-01T16:38:00.007+01:00

Let's just have some fun, let's tear this shit apart, let's tear the fucking house apart, let's tear our fucking bodies apart, but let's just have some fun (The Past is a Grotesque Animal)

HELÉNS ENGLEBARN

2009-10-20T13:23:00.003+02:00

Sofie, med brune kastanjenøttøyner og svarte krøller som faller ned fra et sted på toppen av hennes hode, ferskenhud og røde roseskinn. Lepper som to smale, lyse streker, lepper som ikke avslører gjennom smil eller stumhet. Hennes små, bleke hender av porselen, og lakksko med sløyfeknuter som ekte herremenn. Hun spiser muesli til frokost og søte marmelader på toast til lunsj. Efter formiddagsturer i parken i selskap med varierte vesener kommer hun hjem til beinfylte torskehaler og eggesmør og nypoteter med skall, avsluttet med plommer og vaniljeis. Derefter setter hun seg ned med et påbegynt gulvteppe for å fortsette verket med ullgarn i varme farger mens hun fantaserer over språk, musikk og eventyr. Når uglene begynner å ule og spøkelsene gjør seg klare til vals, sovner hun i Farfars armkrok til fortellinger fra steder hun aldri får besøkt.

Og, bare fordi den er fin.

DIALOG

2009-10-13T09:40:00.008+02:00

Piken: Hvorfor kan vi ikke se fiskene på havbunnen?
Orakelet: Fordi vannet ikke vil reflektere helt opp til oss fra helt der nede.
Piken: Men hvorfor vil ikke vannet?
Orakelet: Fordi det er så sårbart.
Piken: Men hvorfor kan vi ikke se fuglene helt oppe på himmelen?
Orakelet: Fordi de gjemmer seg bak skyene.
Piken: Men hvorfor er ikke skyene gjennomsiktige?
Orakelet: Fordi de vil skjerme oss fra alle de skumle vesenene som lever der oppe.

VIE, LE DESTIN II

2009-10-11T20:42:00.005+02:00

Og så står man der, barføtt, med hender som tynges av det utenkelige, alt som ikke skulle bli som det ble. Det må være lov med innrømmelser, om ensomhet. Fritiden forsvinner i det du bøyer deg ned for å plukke opp noe fra bakken. Du blinker og når øynene møter dagslyset igjen ser du at natten har forsvunnet fra deg, og helt uventet hopper elefanten frem, utkledd i neonrosa paljettkjole og blinkelys.

(/BEING)

2009-09-29T12:59:00.009+02:00

Regnet treffer henne som haglkuler, bryter roen, stillheten. Hun mottar tomme blikk fra Det Offentlige Bakrom. Rekreasjonen viste seg å være et illusjonært sirkus fra fortiden, hun tror ikke lenger på ideologier og tanker om en rettferdig fremtid. Den ensomme piken gråter. Mareritt om å være fanget mellom karusellen og den forglemte fortid forfølger henne. Likheten mellom Maria og henne, er at de begge holder for hardt rundt Selve Barnet, drar det med seg nedover. Karusellen går i sirkulære formasjoner, rundt og rundt, man kjenner kvalmen legge seg. Tilværelsen gjør henne kvalm. Den svarte røyken, kryper, trenger inn. Legger seg over landskapet, de vakre blomsterengene, de lykkelige skolepikene. Det er ingenting, hvisket hun i hans øre. Hun smilte.

Ingenting vil bli som før.

Hans mangel på ord sier mer enn hennes desperate forsøk på dialog.

/NOSTALGIQE

2009-09-26T13:27:00.005+02:00

VIE, LE DESTIN

2009-09-20T14:26:00.009+02:00

Det er som å gå bortover en vei og plutselig stange i en lyktestolpe. Du faller mot bakken, overrasket (prøv å forstå). Men den har egentlig stått fremfor deg veldig lenge. Det har lenge dukket opp små indikasjoner på at noe stort nærmer seg. Kroppen din nærmer seg, du nærmer deg, men det er ingenting du kan gjøre for å forhindre nettopp dette sammentreffet. Deg, lyktestolpen, sjebnen. Tapet. Det er en undertone av selvfølgelighet i alt som skjer. Selvfølgelig mister man til slutt de man er aller mest glad i, de man trenger aller mest akkurat nå. Livet er sammensatt av en lang rekke lyktestolper. Noen ganger svinger man unna, og noen ganger går man rett i dem. Det er sjebnen, le destin. Men du er ikke alene, vit det. Rundt deg er det tusenvis av andre vandrende sjebner; noen treffer kun lyktestolpene, og noen svever lett forbi dem. Du er en av mange, du er aldri alene (klisjé).

JE SUIS, JE VAIS, JE M'ENNUIE

2009-09-13T11:55:00.006+02:00

Fortapt, i regnbuer og andre hendelser. Magefölelsen sier at det er jul/vinter/höst, og det er det jo nesten også. Hösten lager alvedans på vannet og rim på vinduet og fremkaller et indre behov for ullsokker og ullskjerf. Åh, lukten av fyr i peisen. Röyken som kommer ut av munnen når man ånder. Jeg har lyst til å dikte, male, tegne. Jag vill ha et djur.

THE BEAUTY OF LOVE

2009-09-07T18:39:00.006+02:00

Jeg er forelsket. Igjen. Denne gangen i en sexy frøken fra deviantart som ga meg vann i munnen med sine Devendrategninger, giraffmasker og David Bowiesminke, i tillegg til de klassiske blondeundertøybilder.

THE EFFORT OF MAKING EVERYTHING BETTER

2009-09-06T18:53:00.006+02:00

Jeg liker at det snart er höst og endring i planer og livsstiler. Jeg liker at jeg er höy nok til å ta i taket på mitt soverom, og det faqtum at jeg nu har en helt egen stor seng å putte hele meg i. Jeg liker at jeg har fine sommerbilder fra engangskamera som veggdekorasjon, og at jeg har en liten, söt rev med gullsmykke på i stuen min. Jeg liker at jeg har to kurver med masse skjerf i forskjellige fasonger og farger og at alle er mine og at jeg skal få flere. Jeg liker at jeg har en stor cirkusplakat med skummel klovn og hest og elefant på som egentlig ikke er min men som jeg har tenkt til å beholde likevel. Jeg liker at jeg nu har tilgang på spotify og kan høre på fire hundre og sekstitre forskjellige Leonard Cohensanger så mye jeg vil. Jeg liker at min Moleskine snart er full av eventyr og eau de vie og ecossaise og at jeg snart kan hygge meg med en helt ny en uten kaffeflekker og utflytende blekk og skraper og depressive sider. Og jeg liker bilder av Tom Waits.

DE LE MOLESKINE (utdrag)

2009-08-30T14:59:00.002+02:00

03. august: Plan: Ansaffe bommulshår. Fordi det er pent og yndig. Et hint av uskyldig nysgjerrighet forfølger meg hvorhen jeg befinder meg. Jeg er nysgjerrig på Livet; Kjærligheten. Blikket følger tilfeldige forbipasserende, avkler dem, gjennomskuer dem. De er alle så like. Likegyldighetens dominans.

09. august: Drømmen om å sovne til lyden av regn på taket.

22. august: Det handler om livet til Poeten. Skandaløsiteten, tungsinnet, ønsket om at alt var anderledes men samtidig Kjærligheten og det å kunne sette pris på de riktige tingene i livet. Det er tusen tradisjoner og vaner; det hele er etablert men på samme tid på vei til å falle sammen. Ønsket om å være fri og Drømmen om å oppnå Det Store. Men det henger ikke sammen, en dag tar det slutt.

23. august: Luskende kattepuser i vinduet. Solskinn. Lyden av barn i gaten. Damesko på brostein. Bekymringsløsheten er en fristende tilværelse. Jeg koker te i en kanne på ovnen som lager lyd. Mine føtter er bare. Gammel tobakk, ullskjerf, strikkejakker. En sort flosshatt. Teen skal drikkes.

26. august: Jeg overanstrenges. Jeg slites ut. Kom, kyss min panne, ta mine hender og led meg ut. Vi kan danse på blomsterenger, og flette fingrene våre sammen, og du kan bake aprikosmuffins til meg, og sette meg på fanget ditt, og fortelle meg at alt går bra til slutt. Vi kan danse sammen i regnet, sitte tett under samme teppe med ullsokker på og drikke kakao. Du kan holde meg i dine hender, stirre helt inn i meg og si at du elsker meg. Og jeg kan kjenne at hele meg fylles med kjærlighet, så varm og beroligende. Du kan gjemme små lapper i skolebøkene mine, og stå ved skoleporten min med dine vakre øyne og se etter meg når skoledagen er over. Og vi kan leke i sengen med bind for øynene. Helt til solen har gått ned.

THE ART OF PHOTOGRAPHY

2009-08-25T10:35:00.006+02:00

Jeg har forelsket meg. I to mennesker. Som elsker hverandre.

Hannah+Landon

CULTURALITIES

2009-08-23T17:42:00.011+02:00

Høsten og skolen kryper innover meg, og jeg kan ikke annet enn å betrakte utviklingen og håpe på det beste. I mellomtiden har jeg mange nye plasser i hjertet mitt for en mer kulturell del av hverdagen. Først vil jeg starte med Filmen. Den heter "Rachel getting married". Nydelig soundtrack og stillbildepotensiale.

Derefter er det Sangen. Blood Bank med Bon Iver. Se bort fra filmen, lukk øynene og nyt.

ONE WEEK LEFT OF JOY AND PLEASURE

2009-08-11T17:29:00.003+02:00

Mine bilder fra Peachcake på Slottsfjellfestivalen. Hjerte.

HARRY, YOU'RE ALRIGHT

2009-07-12T12:28:00.009+02:00

Jeg har tre foregående problemer. EN; jeg har ingen økonomisk sans what so ever. Mangelfulle systemer. Penger forsvinner. Er jeg lykkelig? Kan penger gjøre en lykkelig? Jeg sier nei. Ikke ved første forsøk i alle fall. Særlig dersom de pengene du har var mange men nylig har blitt merkverdig færre. TO; Du tror kanskje du snakker med meg, får høre alt jeg har på hjertet, men det er ikke meg som snakker. Jeg har ikke beina plantet på jorden om det er noe man kan si. Jeg vet ikke hvor jeg er akkurat nå, sånn egentlig. Det er vanskelig å holde fokus når du mangler noe så stort i hverdagen din. Savnet forsvinner ikke, det øker. Det driver en til ukjente handlinger. Ukjent ja. Det hele er ukjent akkurat nå. TRE; dette er et mer trivielt problem. Jeg trenger en bok som jeg kan ta med meg tvers over Europa uten at den vokser inn i meg og blir kjedsom. Tenker noe i Haikerens Guide til Galaksen-sjangeren. Kanskje nettopp den boken. Selv om jeg kun har den på norsk. Ja, Douglas Adams er muligens akkurat vad behager lige nu.

Tidligere i dag møtte jeg på to amerikanske turister, eller det var i hvert fall det de fremstod som. Where are you going spurte mannen. Are you going to church? Klokken var rundt syv om morgenen. No, I'm going home svarte jeg. Det var deilig å kunne si noe slikt og vite at det var helt oppriktig. Jeg tror ikke de to amerikanske turistene forstod hva dette betydde for meg akkurat da. Det betydde alt.

Og forresten dersom jeg noen gang begynner å røyke skal jeg gjøre det like stilfullt som Audrey Horne eller Holly Golightly.

WHAT YOU NEED

2009-07-01T13:59:00.007+02:00

* Stor seng med kjæresten oppi
* Musikkspiller med gode høytalere
* Oracular Spectacular-cden til MGMT
* To egg, litt melk, to fedd hvitløk, chilli, og en andel andre krydder
* Avocadoer og guacamolekrydder
* Tikka Masala-saus
* Sånne ovale rundstykker fra frysen som man steker i ovnen
* En valgfri bok som man kan drømme seg bort i
* Liten, übersøt hvit hamster som snuser deg i øret
* Mangojuice og isbiter

QUAND LA VIE S'ARRÊTE

2009-06-18T00:20:00.006+02:00

Jeg blir tilsnakket, de prøver å få kontakt med meg. Jeg nikker og ser ut i luften. De tar tak i skuldrene mine og rister i meg, og jeg bare mumler tilbake. Et vesen av umenneskelig makt oppholder mine tanker; andre trivielle fakter i livet må vente. Jeg er blitt ett steg nærmere frihet og ett år fjernere fra uendelig fantasi og selvsikkerhet. Til samme tid har jeg utviklet en ny egenskap/avhengighet, om dog under stadig utvikling og krav om vedlikehold. Den kan nesten ikke settes ord på, i fare for misvisende budskap eller betydning. Kjærlighet, fortapelse, fryd, redsel, forelskelse, tilknytning. Telysene har brent ned. Soundtrack: Grass, Pretty Things.

Leigh Bowery

THE HOBBIT

2009-06-11T09:50:00.004+02:00

"... They came back with viols as big as themselves, and with Thorins harp wrapped in a green cloth. It was a beautiful golden harp, and when Thorin struck it the music began all at once, so sudden and sweet that Bilbo forgot anything else, and was swept away into dark lands under strange moons, far over The Water and very far from his hobbit-hole under The Hill.

The dark came into the room from the little window that opened in the side of The Hill; the firelight flickered - it was April - and still they played on, while the shadow of Gandalfs beard wagged against the wall.

The dark filled all the room, and the fire died down, and the shadows were lost, and they still played on. And suddenly first one and then another began to sing as they played, deep-throated singing of the dwarves in the deep places of their ancient homes; and this is like a fragment of their song, if it can be like their song without their music."

FAVOURITES OF THE DAY

2009-06-08T10:59:00.021+02:00

Seth Cohen(Adam Brody) fra The O.C. og Amelíe(Audrey Tautou) fra Amelíe fra Montmartre.

DISCONNECTION

2009-06-03T14:13:00.011+02:00

Total mangel; fraværende tilbakemeldinger; mangel på innhold i et flertall av alle innlegg komprimert. Den Avsluttende Del. Inspirasjonen har anskaffet seg en mangelfull andel nyskapelse og en overveldende andel selvdestruerende tendenser. Et produkt av livets utvikling og utfyldelse. En kreativ orkan ligger og venter i skumringen, venter på klarsignal og en form for voksende akse. Økt personalisering? Mindre uforståelige bidrag fra det indre sinn ekspandert i en oase av individ, Det Uendelige Spørsmål også videre? Man trenger destruksjon for å konstruere det uendelige, det udødelige. Vurderingen angår hvorvidt denne biografilogg skal nedlegges og erstattes av intet, eller hvorvidt innsats og ytre innflytelse kan skape det ettertraktede, manglende alternativ. Hva nu?
(I et forsøk på komplett avrundelse av denne uforståelige sammensetningen av ord for å fremme savnet etter sommerfryd osv.)

YOUR'E THE KIND OF GIRL THAT FITS IN WITH MY WORLD I'LL GIVE YOU ANYTHING EVERYTHING IF YOU WANT THINGS

2009-06-03T09:38:00.010+02:00

POÉSIE

2009-05-26T23:43:00.003+02:00

Kjærlighetens labyrint
som en påfugl i et eventyrslott
Slipp meg inn i ditt palass
vidunderlige pikebarn

Utagerende gemytter
fanget i ens mørke sinn

Sukkerspinn og pastellfarger
flosshatter og strømpebånd

Evighetens baksider og ettervirkning inntreffer
Melankoli/depresjon

Omringet av overfladiske mennesker

Skriften flyter ut
i et tårevått hav (av muligheter?)
Alt er mulig
ingenting kan fullbyrdes

Likegyldige sjelemennesker

Patetiske innfall som settes i verk

ADDICTION

2009-05-18T12:08:00.012+02:00

LIFE AND DEATH

2009-05-07T10:20:00.011+02:00

Hun stod med skjelvende ben og
armene rettet mot himmelen
Ingen så at hun falt sammen
på den nylagte asfalten

GOLD, CUT GLASS AND SILVER

2009-05-04T10:30:00.004+02:00

Jeg drømte at jeg vasset i bekker med glitrende vann gjenspeilet av solens stråler, omringet av sommerfugler og spurvekvitring. Småsteinene beveget seg under føttene mine og knaste lydløst i det jeg fløt bortover overflaten. Vindpust lekte med håret mitt, og frysningene krøp oppover ryggen min. I hånden min holdt jeg et perlesmykke som knuste og alle de små, hvite perlene hoppet ut i vannet og fulgte strømmen helt til det ikke lenger var ferskvann, men åpent hav med måser og fiskebåter. En av perlene fortsatte ferden helt ned til havets bunn, der solen ikke lenger har tilgang, og de store fiskene prater om utenrikspolitikk og nostalgiske forhistorier fra barndommen. En steinbit grep perlen med tennene og den ble til pulver som blandet seg med sjøgress og anemoner og de andre fiskene betraktet det hele i en sær blanding av forakt og fryd. Jeg svømte til havporten og banket på med en gullhammer som lå ved mine føtter, og en krokodille iført snippkjole og diamantøredobber åpnet opp den store jernporten og omfavnet meg i ubetinget kjærlighet. Fargerike mønstre strømmet ut fra den underjordiske verdenen i glitter og stjerner som satte seg fast i håret og den hvite, flagrende kjolen min. Når det ble aften avholdt de en fest til ære for meg med de vakreste bordekorasjoner og mat man ikke kan forestille seg har eksistert. De hadde stelt i stand en himmelseng for meg med silkelaken og broderier, og jeg sovnet stille inn til en uskyldig havfruesang om sirissenes iakttagelse.

INSPIRASJON, EKSTASE, KATASTROFE

2009-04-27T10:38:00.005+02:00

Analyserende aristokrat, bagatell, biografi, dagdrømmende dansepike, estetisk egalitet, fotografi, fiksjon, kreasjon, kabinett, magnifikk, melankoli, pensko, perler, reisende rabulisme, sabeltiger, sabotasje, ubalansert, ufordervet.
(Kate Bush)

ELEPHANT GUN

2009-04-17T15:18:00.009+02:00

Jeg vil bort, langt bort. Til drømmeland. Hvor alt er fint. Hvor det er ballonger og banjoer og trompeter og dansende mennesker. Jeg er blitt dratt inn i en erotisk verden av varulver, telepater og vampyrer, og lever meg såpass inn i bøkene at alt rundt meg blir illusjon, og den eneste virkeligheten er i litteraturen. Jeg prøver å gi meg selv et letter sinn; tenke mindre, lese mer og drikke mer te.

FEEL JUST LIKE A CHILD

2009-04-11T10:35:00.017+02:00

Det er påskemorgen og jeg har tilbrakt de siste timene sengeliggende i selskap med påskekrim på youtube og finner dette svært underholdende. Oppskrift på en vellykket påskeferie:

. Spis masse sjokolade og drikk masse Oboy
. Innta opptil flere skåler popcorn
. Hør på Devendra Banhart og Belle and Sebastian
. Holde deg unna alt som har med TV å gjøre med mindre det er for å se en god/dårlig film
. Se på The Exorcist og/eller Nick and Norah's infinite playlist
. Gå på tivoli og spis sukkerspinn (desverre inkludert ekle ungdommer, småbarnsfamilier og technomusikk)
. Lag flaskepost(er) med hyggelige ting på
. Omgås mennesker du er veldig glad i
. Les Watchmen og forelsk deg i Rorschach
. Send et brev eller postkort til noen du ikke har vært med på lenge
. Spis resten av påskeegget ditt mens du ser på Fritt Vilt II

THE KIDS DON'T STAND A CHANCE

2009-03-29T11:47:00.006+02:00

Vampire Weekend, røkelse og omelett vil i de fleste sammenhenger for mitt vedkommende tilsvare oppskriften på en nydelig morgen. Etterfulgt av en kald dusj og en kopp te selvsagt. Våren gir meg inspirasjon til å tegne, male, skrive. Avtaleboken min og jeg har fått et mer behagelig forhold utover året, skål for det. Karameller, appelsinjuice og Pocahontas. Fullstendig karisma. Hurra! Oppfordring: Legg fra deg skolearbeid og andre lite oppmuntrende saker, og gjør noe du ikke har tatt deg til på lenge, som for eksempel å finne frem sprayboksene og ta en tur ned til Sentralbadet på en solfylt dag sammen med en pose chips og noen bra folk. Det har i alle fall jeg tenkt til å gjøre.

250309 VOYAGE

2009-03-25T15:07:00.001+01:00

Vi sitter på en liten kafé i en landsby i Sør-Spania. Det lukter ferskpresset appelsinjuice, sigaretter og nymalt kaffe. Kafeen er omringet av eldre menn som diskuterer Salvador Dalís innflytelse av Picasso og Miró. I det du reiser deg for å sette ditt lange, brune hår opp i en hestehale, slik du vet jeg liker det, berører du tilfeldig min høyre hånd med ditt venstre kne. Jeg kjenner varmen av deg spre seg ut i kroppen min på mindre enn noen sekunder.

Dagene forsvinner som våt sand under mine føtter, og med ett befinner vi oss i Marokko, på et overfylt marked med frodige kvinner og eksotiske frukter, og tepper og stoffer i alle verdens farger. Lukten av kanel, nøtter og nytrukket te overøser oss, og vi kjøper en pose med tre granatepler som vi senere deler på hotellrommet sammen med en billig flaske italiensk vin.

Syv dager senere sitter vi på et krepperi i Paris, og spiser pannekaker overtrukket av lønnesirup. Du bøyer deg frem og slikker meg rundt munnen, så raskt og forsiktig at jeg ikke får tid til å kysse deg tilbake på dine lyserøde lepper. Lukten av den friske parfymen din henger fremdeles igjen i luften fremfor meg, og jeg lukker øynene og trekker et dypt pust og lar mine lunger fylles av deg. To franske gutter kommer mot oss, og den peneste av dem, med mørke krøller og hvit skjorte bøyer seg ned for dine ben, tar opp din hånd og kysser den ømt for deretter å invitere oss pene, unge kvinner ut på dans den aftenen.

Jeg går nedover en regnfull gate i Bergen, og håret mitt klistrer seg inntil ansiktet mitt, skoene mine er gjennomvåte. Mennesker passerer meg uten å se opp; de legger ikke merke til meg, jeg kunne like så godt befunnet meg et helt annet sted. Jeg hiver en femmer i luen som ligger på bakken, og mannen med slitte sko og hullete klær ser opp, smiler og viser frem sin manglende tannhygiene. Han sitter på en grønn ølkasse og spiller trekkspill. Jeg stopper helt opp, tar frem min lommebok og finner frem en femhundrelapp som jeg legger i hendene på den fremmede på bakken. Han ser opp på meg med to store, undrende øyne.

Hva gjør vi her i denne våte, grå verdenen når vi kunne vært der ute og feiret livet i evig lykke?

ABUTMENT PIECE

2009-03-18T12:30:00.006+01:00

Du lever i en euforisk fantasi av vanvidd og lengsel. Ditt sinn taler i fortvilelse og uforståelse. Du er alene i en kryptisk verden med mangel på dialoger og sosialt samvær, noe som heller blir utbyttet med en illusjon av det digitale som en erstatter og opprettholdelse av ditt sosiale nettverk. Den lille gutten som står på tivoli med en iskrem i hånden. Han smiler, er lykkelig. Iskulen faller av. Han skriker, hyler, resten av dagen er nå ødelagt. Du er den iskulen.

Om natten er kroppen din rolig, men sinnet bygger opp mot storm, drømmene tar over. Enda mer fantasi. En blanding av realitet og fiksjon. Science fiction og illustrasjoner griper hånd om nakken din, holder deg fast. Under vann, du får ikke puste. Du er utilpass. Resten av samfunnet forholder seg ikke lenger til deg, du forholder deg ikke lenger til resten av samfunnet. Du går inn i asyl og har ikke lenger kontakt med omverdenen. It's a curse.

Dine never knyttes, alle dine muskler er anspent. Du er klam. Lyset trenger inn, tar deg med uten forvarsel. This is your life, this is what you've got.

THIS IS NO PHOTO BLOG

2009-03-08T22:57:00.016+01:00

To vesentlige produkter av sammenslåingen meg pluss ferie pluss Bodø: filmanbefalinger og fotografier. Filmanbefalingene konsumerer ned til tre følgende tidsfordrivelser av det fornuftige slaget; Fight Club, Svidd Neger, og From Hell. Nytes gjerne med gode venner og en stor skål med popcorn. (Og siden det er åttende mars og greier, gratulerer med dagen søstre!)

YOUR'E A YOUNG GIRL

2009-02-26T15:36:00.008+01:00

Vinterferie. Jeg kan endelig sove så lenge jeg vil hver eneste morgen i over en uke. Faen, det er deilig. Jeg sitter på mitt rom med oboy og restene av en appelsinsjokolade og funderer over livets mysterier og sinnets fantasier. Soundtrack, jeg trenger et soundtrack for anledningen. Først tenkte jeg "Time to Pretend" med MGMT, men kanskje jeg skal overraske med et lenge forglemt band som jeg fant på min iTunes i går, Caesar's Palace, og sangen Fun and Games. Den er litt søt og bringer frem vakre minner fra sol og varme. Oh yes! Jeg glemte nesten. Når skumringen fremdeles lå over Bergen tidlige morgener i frost og kulde tok jeg et bilde med mitt kamera som forøvrig til nu har tatt over fire tusen bilder, og har fullt opp hele bildemappen min med fine bilder av fine folk og ting og hendelser. Hver morgen, når jeg sitter halvsløv og prøver å få meg selv til å innse at det ikke vil hjelpe å legge seg ned for å sove litt og at det bare vil føre til enda mer trøtthet, pleier jeg å se ut av vinduet og beundre denne vakre byen man bor i. Noen dager er den selvsagt ikke like fin som andre dager, avhengig av tilstedeværelsen av regn og triste, grå skyer som henger tungt på himmelen, men av og til, særlig på vinteren ved klare himler er den bare helt nydelig. Jeg fantaserer meg langt bort og betrakter solen når den strekker seg opp langs fjellryggen og stråler over hustakene og inn i klasserommet. Det var denne ene morgenen jeg ved en tilfeldighet hadde med meg mitt kamera og fikk knipzet et bilde før læreren fikk uttalt seg noe videre om hvordan elevene til stadighet tar seg ufortjente friheter. Jeg er ikke mennesket til å la meg fortrylle av landskap, men det skjer. En gang i blant.

THE MONKEY ON YOUR BACK IS THE LATEST TREND

2009-02-19T18:05:00.002+01:00